Trondheims skumleste byrom

Foto: Nikolas Røshol

Foto: Nikolas Røshol

Oktobers aller siste mandagsmøte ble flyttet ut i Trondheims gater. Fra vårt faste oppholdssted på Sosiologisk poliklinikk gikk vi ut i kveldsmørket. Sammen med Studentutvalget til Fortidsminneforeningen skulle vi lære om uhyggelige og dystre hendelser som har skjedd i byen vår.

Vårt første stoppested var Brattørveita. Her fikk vi høre om veitene og hvordan de ble brukt før i tiden. Visste du at dette har vært en av Trondheims travleste gater? Denne kvelden var det ikke mye som vitnet om dette. Vi var de eneste som oppholdt oss der, en heldigvis lite skummel gjeng.

Vandringen gikk videre gjennom Jomfrugata til vårt neste stopp, Vår Frues kirke. Her ble vi fortalt om det store uoversiktlige kjellerrommet under kirka som huser mange gravplasser. Det er slik at ingen helt har oversikt over hvem som ligger gravlagt her, eller hvor mange krypter som finnes ... 

Foto: Nikolas Røshol 

Foto: Nikolas Røshol 

I St. Jørgensveita skulle vi få høre om den grufulle heksebrenningen som pågikk i Trondheim. Jaktens siste offer ble dømt og henrettet på et bål i 1674.

På Kalvskinnet ble vi påminnet jødeforfølgelsen. I Det mosaiske trossamfunnet i Trondheim ble mer enn halvparten av medlemmene myrdet. Det er det største tapet for en jødisk menighet i Norden. En statue av ett av ofrene, Cissi Klein, står på Museumsplass like ved der hun vokste opp. -  Se opp for Snublesteinene på fortauet, de er minnesmerker over ofre for nazistenes holocaust.

Videre oppsøkte vi Julius Paltiels plass. Han var en av 28 norske jøder som overlevde og vendte tilbake til Norge. Plassen er utformet av Haugen/Zohar arkitekter og ligger der Erling Skakkes gate krysser Elvegata. 

Foto: Nikolas Røshol

Foto: Nikolas Røshol

Vandringen avsluttet på Skansen som tidligere lå utenfor bymuren. Her ble vi tatt med inn i en fortelling om nattmannens liv og virke.

Fulle av ny kunnskap vandret vi inn til Midtbyen igjen. Urbanistene takker for et vellykket samarbeid med studentutvalget til Forttidsminneforeningen, og håper på snarlig gjensyn. 

Kulturnatt og Park(ing)day

Kulturnatt og Park(ing)day

Du har sikkert selv gått gjennom gata, med Sosiologisk Poliklinikk, 3B og en av inngangene til Olavshallen? Kanskje har du ikke lagt merke til at du går gjennom denne gata, kanskje har du bare sett alle bilene som står parkert til alle døgnets tider? Det du kanskje ikke har tenkt er at dette er en bortgjemt perle.

Det var dette vi ønsket å gjøre noe med under årets park(ing)day og Kulturnatt.

 I fjor hadde vi plassert oss strategisk til på Bakklandet, dette året anvendte vi en litt mer bortgjemt plass. Nemlig Brattørgata. Dette for å vise den faktiske attraktiviteten til og endre oppfattelsen av gata. Vi ønsket å gi gata tilbake til menneskene. Urbanistene skiltet derfor ut parkeringene i gata. Mellom 15.00 og 02.00 den 16. september ble det ulovlig å benytte gata til parkering. Der bilene tidligere sto parkert og forlatt, bugnet det nå med liv. Folk kunne gå, spille kubb, hoppe paradis, sitte ned for en hvil, lese en bok og ikke minst ha plass til å nyte det kulturelle livet som ble skapt av Sosiologisk Poliklinikk og Litterært kollektiv! Folk kom i puljer ettersom gata var et av målpunktene i veitevandringene som foregikk over hele byen denne kvelden. Det var flere som var nysgjerrige på hva vi drev med. Noen slo av en diskusjon, mens andre appellerte initiativet og syntes det skulle være permanent park i gata!

 I fjor hadde vi plassert oss strategisk til på Bakklandet, dette året anvendte vi en litt mer bortgjemt plass. Nemlig Brattørgata. Dette for å vise den faktiske attraktiviteten til og endre oppfattelsen av gata. Vi ønsket å gi gata tilbake til menneskene. Urbanistene skiltet derfor ut parkeringene i gata. Mellom 15.00 og 02.00 den 16. september ble det ulovlig å benytte gata til parkering. Der bilene tidligere sto parkert og forlatt, bugnet det nå med liv. Folk kunne gå, spille kubb, hoppe paradis, sitte ned for en hvil, lese en bok og ikke minst ha plass til å nyte det kulturelle livet som ble skapt av Sosiologisk Poliklinikk og Litterært kollektiv!

Folk kom i puljer ettersom gata var et av målpunktene i veitevandringene som foregikk over hele byen denne kvelden. Det var flere som var nysgjerrige på hva vi drev med. Noen slo av en diskusjon, mens andre appellerte initiativet og syntes det skulle være permanent park i gata!

Kanskje spør du deg hvorfor i alle dager vi i Urbanistene ønsker å gjøre parkeringsplasser om til park, er det ikke nok parker og alt for lite parkeringsplasser i Trondheim?  Svaret er enkelt at vi ønsker å skape flere møteplasser for folk. Steder hvor folk i hverdagen kan ta en pause fra tidsklemma, snakke med naboen og ikke minst gi hverandre plass til å leve. Ofte er det vanskelig å forestille seg at et område kan brukes til noe annet enn det gjøres. Det er derfor vi i Urbanistene hvert år er med på å gjøre noe under den internasjonale park(ing) day, for å vise en annen måte å bruke byen og rommene i byen på. I år var det heller ikke bare vi som markerte denne dagen. Miljøpakken gjorde det samme. Vi var faktisk så heldig at vi fikk ta over gresset som Miljøpakken benyttet, på det premiss at vi leverte det til en privat hage på Tyholdt. Vi er altså stolte av å kunne si at to midlertidige parker i byen poppet opp i gjenbrukets navn.  Vi skapte en møteplass i Brattørgata, Miljøpakken anla en park i Munkegata, Rambøll gjorde det samme på Nyhavna. Hele konseptet er å utforske steder og få nye ideer om hva områder kan brukes til. Takk for i år, og velkommen tilbake neste september.

Kanskje spør du deg hvorfor i alle dager vi i Urbanistene ønsker å gjøre parkeringsplasser om til park, er det ikke nok parker og alt for lite parkeringsplasser i Trondheim?  Svaret er enkelt at vi ønsker å skape flere møteplasser for folk. Steder hvor folk i hverdagen kan ta en pause fra tidsklemma, snakke med naboen og ikke minst gi hverandre plass til å leve. Ofte er det vanskelig å forestille seg at et område kan brukes til noe annet enn det gjøres. Det er derfor vi i Urbanistene hvert år er med på å gjøre noe under den internasjonale park(ing) day, for å vise en annen måte å bruke byen og rommene i byen på.

I år var det heller ikke bare vi som markerte denne dagen. Miljøpakken gjorde det samme. Vi var faktisk så heldig at vi fikk ta over gresset som Miljøpakken benyttet, på det premiss at vi leverte det til en privat hage på Tyholdt. Vi er altså stolte av å kunne si at to midlertidige parker i byen poppet opp i gjenbrukets navn. 

Vi skapte en møteplass i Brattørgata, Miljøpakken anla en park i Munkegata, Rambøll gjorde det samme på Nyhavna. Hele konseptet er å utforske steder og få nye ideer om hva områder kan brukes til.

Takk for i år, og velkommen tilbake neste september.

Trondheim 2030

Trondheim 2030

Urbanistene har skrevet den nyeste utgaven av trondheim2030.no, Trondheim sitt eget bymagasin på nett. Vi skriver om det vi synes er viktigst i byutviklingen i dag, og temaene spener fra medvirkning til barn i byen og fremtidens gater.

Illustrasjon: Maria Therese Nervik

Illustrasjon: Maria Therese Nervik

Skribenter:
Helge Vegard Prestrud, Mathias Midbøe, Anita Helstrup, Mari Ertsås Øverlie, Kornelie Solenes, Magnus Nordahl Hauken, Daniel Evensen, Ingrid Engan Nøren, Runar Walberg, Nikolas Søfting Røshol, Maria Therese Nervik, og Andreas Magerøy.

Takk til alle som har stilt opp i løpet av prosessen, og til Trondheim Kommune som tok en sjanse og lot oss komme med våre innspill om byen!

Fortetting i hager

Fortetting i hager

Trondheim skal fortettes! Hvilken rolle bør hagene i villabeltet ha i denne sammenheng?

Vi fikk besøk av Jan høst og Magnus Nordal Hauken. Jan Høst har forsøkt å fortette egen hage, men naboenes klager felte planene hans. Magnus Nordal Hauken, urbanist og arkitektstudent, fortalte om BIMBY (build in my backyard) og gav oss et teoretiske fundamentet for å snakke om problematikken.
Bør utfordringer knyttet til arealknapphet, boligmangel og klima være gode nok grunner til å fortette? Eller bør hensyn til naboenes utsikt og solforhold veie tyngre?

Elgeseter - Hva skjer?

Elgeseter - Hva skjer?

Sammen med et bunnsolid panel ble Urbanistene invitert til debatt om Elgeseters fremtid, på Klubben på Samfundet. Hvordan vil vi ha det? Vil vi ha kort eller lang tunnell?

Mathias Midbøe fra urbaistene skapte overskrifter med det som i bunn og grunn er de mest logiske betrakningene. Les saken på Universitetsavisa!

Hvordan kan Trondheim bli tettere?

Hvordan kan Trondheim bli tettere?

Hvordan kan man hindre byspredning og utbygging på områder i randsonene av Trondheim? Hvordan bør man gå frem for å fortette i sentrumsnære områder med hensyn til den eksisterende byggemassen? Bør man rive bebyggelse med lav utnyttelse for å få plass til bebyggelse av tilfredstillende tetthet eller bør man bevare verneverdige bygg og se på andre metoder for å fylle inn mellomrommene mellom slike bygg. En debatt som varte langt utover fastsatt tid og hvor deltagerne ble utfordret til å se begge innfallsvinkler av saken.

Medvirkning: Paneldebatt

Foto: Kornelie Solenes

En spennende debatt om medvirkning fra ulike innfallsvinkler. Det ble her debattert de positive og negative sidene med brukermedvirkning, i hvilken grad plansystemet og lovverket gir et tilfredsstillende fundament og hvordan det offentlige og private bedre bør legge til rette for å involvere brukere i planer.

I panelet satt: Jon Gunnes (politiker), Runa Bjørke (arkitekt), Kristin Solhaug Næss (arkitektstudent) og Bjørnar Sandberg (Bakklandet Vel).

Hverdagsbyen

Foto: Maria Therese Nervik

Arkitekturdagen var i Trondheim i år, og hadde “hverdagsbyen” som tema. Urbanistene samarbeidet med Studio:Beta, Tidsskriftet A, Studenthagen og  UFFA med å sette hverdagsbyen Trondheimpå prøve: hvordan kan vi aktivisere byrommene med pop-up-aktivitet. Det var urban dyrking på Nyhavna, bymøbler og fargerike tekstiler i Olav Trygvassons gate, gatekunst og bybudskap skrevet i kritt på fortauene. Alt lå langs løypene for byvandringen etter foredragene.

Urbanistene laget en liten kafé på Brattørkaia, der deltakerne på arkitekturdagen kom spaserende forbi på vei fra konferansehotellet. Vanligvis har Brattørkaia få attraktsjoner å stoppe opp ved, men nå ble det forvandlet til en liten oase med muffins, kake, kaffe og gitarmusikk, som viste hvordan vi med enkle midler kan gi liv til slike områder